O-K. Idag våknet jeg av alarmen 06:10 som “vanlig” og hoppet i treningsklærne, og pakket
ned håndklær, en bukse, sminke og hårbørste. Hadde planer om å dusje på Elixia idag for once.
Var på Elixia 06.30 som vanlig. Hadde en litt slapp treningsøkt, og etter noen intervaller og
litt mageøvelser var jeg på plass i garderoben ca 3 kvarter senere.
Finner så ut at jeg har glemt shampoo & balsam.. Jaja, da dusjer jeg bare hjemme da.

På veien hjemover svirrer tankene, jeg tenker på hva jeg skal på meg, at jeg må huske
å sende en mail, og at det skal bli godt å ta en varm dusj.
Når jeg er nesten ved leiligheten begynner jeg å lete etter nøkkelen.. Men jeg finner ikke
noe nøkkel i lommeboken. La de vel i vesken da. Neeei, hvor er nøkkelen? Seriøst?! HVOR?!
Jeg glemte å ta med meg nøkkel.

Ringer på ringeklokken bare for å dobbelsjekke at Morten har dratt på jobb. Det hadde han.
What to do? Altså, jeg har med meg kun en undis + en bukse..
Begynner sakte men sikkert å innse “alvoret” og går inn på Kiwi for å kjøpe shampoo.
Jeg NEKTER å dra på jobb uten å ha dusjet etter trening. Gikk inn igjen på Elixia,
damen i resepsjonen spør om jeg har glemt noe og jeg mumler “husnøkkel….” før jeg
går ned til garderoben for en dusj. Jaja, Elixia har ihvertfall hårføner.
Tar en lang dusj, føner håret, sminker meg og bruker litt ekstra tid. Hadde jo plutselig
så fryktelig god tid når jeg kutta ned treningsøkten med et kvarter..
Humøret var ikke akkurat på topp så når jeg satt meg på trikken begynte jeg å tenke på
hva jeg kunne unne meg for å bli litt blidere. Kanelboller, makroner, sushi?
Jeg gikk inn på Deli De Luca og kjøpte en panini. Var jo litt sulten etter treningen.

Satt meg på 411 mot Triaden. Gleeedet meg til å kose meg med maten og en colaboks.
Etter mye skriking fra en mann når bussen ikke stoppet på holdeplassen han skulle av på,
kjørte bussen videre til neste stopp hvor det kom på ca 40 unger. HOW GREAT!
Og barn .. de skriker. De snakker ikke normalt, de SKRIKER.
Når jeg skulle av bussen måtte jeg si unnskyld 20 ganger for å komme meg forbi de og
de flyttet seg ikke. Bare så dumt på meg. Altså, UNNSKYLD JEG SKAL FORBI!!!!!!!!!!!!!!!!
Drittunger.

Når jeg kom inn på Triaden gledet jeg meg bare til å få tatt på meg noen av klærne jeg alikevel
har holdt av. Åja, jeg nevnte kanskje ikke at jeg måtte gå med løpeskoene mine, buksetights,
en enorm acne-parkas og hettejakke helt frem til jobb? Jeg har aldri følt meg så shabby. ever.
Jeg hadde heldigvis ballerinasko og litt klær liggenes her på jobben.
Kom frem til ENZO ca 09:20, og finner ut at jeg selvfølgelig har glemt nøkkelen til butikken også…
Så jeg måtte vanke på bikbok i 40 minutter, før vi gikk å kjøpte verdens største kaffe.
Når klokken ble 09:59 kunne jeg låne nøkkel av Berit i resepsjonen og jeg fikk
endelig skiftet og åpnet butikken. Det føles ut som om denne dagen har vart i 20 timer.

JEG GLEDER MEG SÅ SYKT TIL Å KOMME HJEM OG GRAVE MEG NED I SOFAEN.

Update: Trøsteshoppet nettopp litt på shopbop. hi hi. hihihi ♥

Tweet about this on TwitterShare on FacebookShare on TumblrPin on Pinterest