Når jeg vasket gulvet nettopp ble jeg møtt av denne krabaten inne på herreavd.
Det faktum at h*n er veldig død, og ligger på ryggen hindret ikke meget tøffe Linn i
å freake HELT ut. Ha ha ha. Dere skulle sett meg. Jeg løp rundt i butikken å SKREIK.
Takk Gud for at det ikke var kunder her. Gurimalla. Sånne små kryp er noe av det værste
jeg vet, jeg får grøssninger bare av å tenke på det…. Ææææh.

Det tok meg 20 min før jeg i det hele tatt turte å gå nærmere enn 3 meter unna, og
jeg holdt på å dævve da jeg sakte men sikkert fikk krypdyret opp på feiebrettet.
Så stod jeg i 5 min før jeg turte å løfte opp feiebrettet og bære det bort til døra mens jeg
holdt det så langt unna meg som mulig.. Men nå er dyret ihvertfall ikke inne i butikken lenger.

Jeg er håpløs….

Tweet about this on TwitterShare on FacebookShare on TumblrPin on Pinterest